Grotteosten fra Hitra Gårdsmat er en fast, upasteurisert kumelk-ost. Her bruker de kalveløype fra egen gård i produksjonen, og osten modnes i en naturlig kjeller, med naturlig temperatur og fuktighet. Alt dette gir smak og særpreg til osten - ikke bare ser den god ut men lukter deilig også – ekte håndverk!
”Kyrne får gå ut i naturen så og si hver dag hele året, og ungdyra får fly ute om natta, som ungdom flest”
Smakfulle oster fra glade kyr
Hitra Gårdsmat har alltid drevet med frittgående kyr, halmsenger og selvbetjente børster i tillegg til at kyrne går ute hele året. De legger stor innsats for at husdyra skal ha det godt og hevder at det kan en kjenne igjen på smaken på sluttproduktet!
Hvor lages Grotteosten?
Hitra er ei øy i Sør-Trøndelag, som ligger sør for innløpet til Trondheimsfjorden. Øya er Norges 7. største med variert vegetasjon og dyreliv, deriblant en av Nord-Europas største hjortestammer.
Helgebostad er ei øy som hører til Hitra kommune. Lenge så øya ut til å bli fraflyttet selv om det bare skilte noen få meter til fast-Hitra ved sørenden av øya, men så kom det 5 familier med unge idealister som startet hvert sitt lille bruk.
En gammel kran fra det nedlagte Trondheim Mekaniske Verksted ble ombygd til veibro og øya fikk veiforbindelse til Hitra i 1983.
Helgebostad har fortsatt ca 20 innbyggere, men bare Yngvar og Bodil som driver Hitra Gårdsmat driver gårdsbruk.
Hvordan lages Grotteosten?
Fra kua kommer melka fersk over til ystekaret. De pasteuriserer ikke melken, men syrner den for å hindre uønsket bakterievekst. Det tilsettes osteløype så melka koagulerer og ph måles. Ostestoffet må være passe fast når det øses opp i kledet. Mysen som blir igjen får kyrne drikke. Så skal ostene presses.
Den ferdige osten lagres i minst en måned - helst et år. De snur den daglig i begynnelsen, deretter noe sjeldnere. Lageret ligger under jorden og har naturlig temperatur og fuktighet. Det har tatt tid å stabilisere temperaturen, men den har stabilisert seg på 12 grader. Grunnen på Helgebostad består av bergarten Amfibol. Denne steinsorten har de brukt i veggene, med buet teglsteinstak over.
Bodil om dyra melken kommer fra:
Selve grunnlaget er dyra. Det viktigste for oss er at de får leve mest mulig opp til sine instinkter og får dekket sine behov. Kyrne får gå ut i naturen så og si hver dag hele året, og ungdyra får fly ute om natta, som ungdom flest. Vi har kaldfjøs med frisk luft (som ute) men uten trekk. Kyra har myke madrasser å ligge på og gummibelegg på gulvet så de ikke får belastningsskader. Vi har roterende børster i alle binger for dyra liker godt å klø seg! Kalvene drikker av jur og ligger i dyp halmstrø. Ammetantene må akseptere å dele melka si med 2-3 kalver. Kyrne kalver i fødebinge med halmtalle. Der har de oversikt over det som skjer i fjøset, men får være i fred.